Bayersk Viltsporhund

Bayerische Gebirgsschweißhund

Historie
Den bayerske viltsporhunden er et resultat av at det i de tyske og østerrikske alper var behov for en lettere og mer framkommelig hund enn hannoveraneren til ettersøk av skadet vilt.
Det ble på slutten av 1800 – tallet innkrysset alpestøvere som brandelbracke og tirollerbracke i hannoveraneren. Avkommene etter disse krysninger ble fra 1890 renavlet og utgjør i dag den bayerske viltsporhunden.
I likhet med hannoveraneren er den bayerske viltsporhunden en ren schweisshund. Det vil si en hund som er renavlet for ettersøk av klauvvilt.
Av schweisshundrasene er bayeren pr. i dag den mest utbredte i Norge.

Vesen
Den bayerske viltsporhunden er en hund som er ekstremt kontaktsøkende over for sin fører og familie. At den får denne kontakten er helt avgjørende for dens funksjon som ettersøkshund. Dette er ikke en hund som bør stå for lenge i hundegård eller overlat til seg selv. Den er i aller høgste grad ett familiemedlem. I skogen, på ettersøk av skadet vilt er den en meget energisk og viltskarp hund som en knapt kjenner i gjen fra familielivet.
Den bayerske viltsporhunden er en hund for de som er spesielt interessert i ettersøk og også som en hund til bandhund på elg og hjort.

RASEBESKRIVELSE BAYERSK VILTSPORHUND

15.04.95 – F.C.I.– Standard Nr. 217

Schweisshund med bruksprøve. (Opprinnelsesland Tyskland)

Bruksområde
Ettersøk av skadet klauvilt, ledhund på jakt etter hjort og elg.

Alment
En harmonisk, lett, svært bevegelig og muskuløs, middelstor hund. Kroppen er lengre enn høy, bakparten noe overhøy; ikke for høgstillt. Hodet bæres vannrett eller litt hevet, halen vannrett eller skrått nedover.

Vesen
Rolig og avbalansert, knyttet til eieren, tilbakeholden over for fremmede.

Hode
Overhode: Forholdsvis bredt, nesten flat men buet, tydelig avgrenset panne. Godt utviklede øyenbryn, bakhodebein lite utpreget. Pannegrop: Utpreget.
Skalle: Nese av god størrelse, ikke for bred, nesebor godt åpnet. Sort eller mørkerød. Snuten noe avsatt foran øynene, noe kortere enn skallen, tilstrekkelig bred, ikke spiss. Neseryggen lett buet eller rett. Lepper godt overfallende, av middels tykkelse. Lefsevinkel godt synlig.
Kjeve, bitt, tenner: Kraftig kjeve med et perfekt, regelmessig og fullstendig saksebitt, hvor den øvre skjæretannrekken uten mellomrom griper over den nedre, og hvor tennene står loddrett i kjeven. Tangbitt er tillatt.

Kinn
Bare antydet.

Øyne
Klart, oppmerksomt uttrykk. Ikke for store eller for runde. Mørkebrun eller litt lysere. Godt anliggende, pigmenterte øyenlokk.

Ører
Noe over middels lange, men skal i høyden rekke frem til nesen, tunge, høyt og bredt ansatt, under avrundet, uten dreiing anliggende og nedhengende.

Hals
Middels lang og kraftig. Noe løs strupehud.

Kropp
Overlinje, fra skulder til bakpart lett stigende.
Skulderblad lite utpreget. Flytende overgang fra hals til rygg.
Rygg kraftig og elastisk. Lender forholdsmessig korte, brede, svært godt muskelsatt. Kropp lang og temmelig flat forløpende.
Bryst middelsbredt, godt utbygget frembryst; oval ribbekurv, dyp og lang med ribber som rekker langt tilbake.
Underline og buk jevn stigende bakover, buken lett opptrukket.
Halen middels lang, rekker i høyden til sprangleddet, høyt ansatt, bæres vannrett eller svakt hellende.

Lemmer
Framføtter sett forfra skal være rett og parallell, fra siden godt under kroppen. Godt vinklet.
Godt skrådd og bakoverliggende skulderblad, kraftig muskelsatt. Overarm lang, godt og tørt muskelsatt. Albuer liggende mot kroppen, verken dreid utover eller innover. Underarm tørr og loddrett. Kraftige knokler, svært godt muskelsatt. Midtfot lett rettet fremover. Forpoter skjeformet, med godt hvelvede og lukkede tær med polstrede, seige, motstandsdyktige og godt pigmenterte puter. Fotansats parallell, i stand og bevegelse rettet verken innover eller utover.
Klør sorte eller hornfarvet.

Bakføtter: Kraftige knokler. Sett bakfra, rett og parallelle. Gode vinkler. Lår brede og svært muskuløse. Kraftige kne. Legger forholdsvis lange, muskuløse og senet. Fotrostbein kort, står loddrett. Bakpote skjeformet med godt hvelvet og lukkede tær og godt polstrede, seige og godt pigmenterte puter. De står parallelt i stand og bevegelse verken vendt ut- eller innover.
Klør sorte eller hornfarget.

Ganglag skal være romgripende, godt fremsteg og god skyvekraft i for- og bakhånd rett og parallell, lett fjærende.

Hud
Kraftig og stramtsittende.

Hårkledning
Pelsen skal være tett, glatt anliggende, lett grov, med lite glans. Finere på hode og ører. Lengre og grovere på buk, bein og hale.

Farge
Dyprød, hjorterød, rødbrun også mattgul til rundstykkebrun. Rødgrå som råviltets vinterfarge også flammet eller mørkstripet. På ryggen er grunnfargen vanligvis mer intensiv.
Snute og ører mørke- Halen vanligvis mørkstripet. Liten lysere brystflekk (støverstjerne) er tillatt.

Størrelse
Hanner 47 – 52 cm
Tisper 44 – 48 cm
Ingen toleranser opp eller ned